Fatterns favoritt. I en liten norsk innlandsby på et sen-femtitall der Kongen var kongen. Og det er klart: Elvis Presley var betraktelig større enn alt og alle, men blant tiårets rock ‘n’ rollere var Fats Domino, svart og fransktalende, nummer to på popularitetslista, solgte mer enn 65 millioner singler og var generelt umulig å mislike. Selv sørstatsrasister og Ku Klux Klan, som han også hadde ublide møter med, det skal sies, var å betrakte som fans. Pianist og produsent Allen Toussaint, et annet musikalsk Louisiana-ikon, fant mot slutten av femtitallet en gang en hjemmelaget plakat festet til en telefonstolpe i New Orleans, der det ifølge «Rock & Roll: An Unruly History» sto: «All niggers go back to Africa – except for Fats Domino.» Som egentlig sier det meste, bortsett fra noe om hvorfor.