Så snart Henning Finne oppdaget selen, gikk han et skritt fram og strakte armen inn i styrhuset, der den gamle rifla hans sto klar med én kule i løpet. Skøyta vippet i den friske vinden, men det var kort avstand – de skarpe tennene til selen hadde det travelt med å flå kjøttet av en stor laks som fortsatt dinglet på kroken bak båten. Henning Finne siktet. Og skjøt.