En god venn ringer meg opp og har sett et spøkelse. En halvt gjennomsiktig jente på rundt 12, som plutselig var i speilet ute i gangen og børstet håret. Så forduftet hun, og rett etterpå hørtes gråt fra badet. Det gjør meg mer bekymret enn det gjør ham – han er urovekkende komfortabel med dette her. Men min slitasje er samtidig for omfattende til at jeg helt kan ta det innover meg.