Valg og valgkamper er demokratiets høytidsstund, sies det. Det er riktig, selv om man kan fortvile over alle sakene som det ikke snakkes om. Også denne gangen. Valgkamper er unntakstilstander, der alt som før var av konflikt og enighet, blir kastet opp i lufta på nytt. I valgkamptider er alle stemninger giret opp flere hakk. Politikerne blir mer nervøse og ampre; mediene blir mer aggressive og partienes tillitsfolk angstbiterske og nervøse. De er sinte på politiske motstandere og mot medier de mener ikke gir dem den plassen de fortjener. Hvis et parti går fram, smører det alle skruer og muttere, men hvis det butter imot, renner smøreoljen ut, og det skjærer i metall. Folk blir redde, frustrerte og oppgitte og flykter fra det synkende skipet, som for eksempel tidligere Ap-statsråd Anne Holt, som i valginnspurten gikk ut på sosiale medier og sa at hun ikke ville stemme Ap. Andre står på mer enn noen gang – før de synker sammen foran tv-skjermene klokka 21.00.
FETT: Johan Johannson tjener godt på at regjeringen har kuttet i formuesskatten. Men det betyr ikke at selskapet hans har skapt nye jobber i denne perioden.Foto: Berit Roald, Tor Erik H. Mathiesen og Lise Åserud, NTB Scanpix
Regjeringen har siden 2014 kuttet formuesskatten med 5,3 milliarder kroner som et virkemiddel for å skape flere arbeidsplasser her til lands.