Jeg vil takke både Haakon Mehren og Klassekampen for at de hevet personen og bildene av Aksel Waldemar Johannessen. Gjennom denne belysningen ble jeg oppmerksom på en maler som jeg tidligere ikke har aktet på. I min situasjon her oppe i Trøndelag, langt fra større utstillingsarenaer, ble det artiklene formidlet, en berikelse. Bare det man får kjennskap til kan bli til verdi for en. Mer overrasket ble jeg over at billedkunstner Gro Finne i lørdagens avis leverer en uhemmet sur og nedverdigende omtale både av Klassekampens åpenhet og av Mehrens formidlingsarbeid. En som yter mer enn vanlig innsats for noe som kan bli av større betydning for mange, blir her forsøkt nedkjempet med spiss lanse.