Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Solveigs salt

Vegen og livet

Hoprestar snakkar mindre om synd og soning enn hannprestar.

Iblant blir eg oppmoda om å gje kristendomen ein sjanse til. Det gjer eg like pliktskuldig som når eg ser innom gamle slektningar som alltid kranglar og klagar. Eg dreg pusten djupt og skrir til verket med den alle største velvilje. Etterpå seier eg til meg sjølv at så var i alle fall dét gjort.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen