Jeg tilbringer de siste to ukene av juli i Berlin. Det ligger en eim av piss i den klamme luften. Øl renner gjennom kroppene til ungdommer, turister, de som fester fra fredag til søndag, de som feirer, de som sørger og de som drikker av nødvendighet. Alt må ut, og ikke alle har et sted å gå inn. I portrom, under broer, i blomsterbed, langs motorveier, bak benker pisses det.