For noen år siden kjørte jeg strekningen Kabul–Kandahar sammen med min mor. Først måtte vi stoppe opp på grunn av røyken som steg opp fra asfalten; det hadde gått av en veibombe. Lenger ned i veien ble vi tvunget til å stoppe nok en gang. En amerikansk militær kolonne skulle forbi. Vi ble stående sammen med 400 andre biler og busser stappfulle med kvinner og barn i den stekende junivarmen. Der sto vi i over to timer med aggressive amerikanske soldater som forsøkte å roe ned de fortvilte massene.