Sist jeg dro hjem fra Sverige, stoppet jeg innom Mårbacka, Selma Lagerlöfs herregård i Värmland. Den ligger på en bakketopp øst for innsjøen Fryken, midt i et landskap som har fått litterær form i Lagerlöfs bøker. Så hva var da mer naturlig enn å lese henne denne påska, da jeg igjen skulle tilbake til Sverige? Skjønt naturlig: Hun er ikke viktigere i dagens Norge enn at hun har blitt avspist med tre setninger på norske Wikipedia. Slik er det iblant med kvinnelige forfattere, at uansett hvor fantastisk litteratur de skriver, hvor betydningsfulle og lest de var i sin samtid, så blir de tildelt en plass i skyggen av sine mannlige kollegaer.