Jeg har lest noen noveller av israelske Etgar Keret før, men min sterkeste assosiasjon til ham er minnet om en morsom og sympatisk forfatter som snakket på Litteraturhuset i Oslo for ni år siden. Siden boka stadig kommer tilbake til hvor mange slike opplesningsreiser i utlandet Keret drar på, og hvor stor pris han setter på å møte sine lesere over hele verden, får den for meg et ekstra anstrøk av troverdighet, da jeg fortsatt husker hvor mye han koste seg på scenen. «Sju gode år» skiller seg fra hans tidligere bøker ved at den ikke inneholder noveller, men personlige essays. Disse essayene skiller seg likevel ikke så mye fra Kerets noveller, da begge sjangrene for ham inneholder korte og artige historier, og de samme vennene og familiemedlemmene som er nevnt i novellene er med i denne boka også.