Du kan bla til neste sideBla med piltastene
DebattSpråkrådet

Dunkelt fra Iunker

I Klassekampen 21. mars får Finn Iunker slippe til med noen påstander om Språkrådet og norsk normeringspolitikk som ikke kan få stå ukommentert. Iunker spinner videre på en tidligere framsatt påstand om at Språkrådet skal være et «aktivistorgan for nynorsk». Jeg vil gjerne informere Iunker om at Språkrådet er et statlig ekspertorgan for språk, direkte underlagt Kulturdepartementet.

Språkrådets oppgaver er nøye beskrevet i vedtektene våre, og jobben vår er å forvalte den norske språkpolitikken som Stortinget har vedtatt. Vi arbeider på svært mange viktige felt (terminologi, klart språk, minoritetsspråk, norsk tegnspråk, bokmål og nynorsk), og vi dekker alle samfunnsområder, men vi driver selvsagt ingen aktivisme. Det burde være åpenbart, og derfor er det kanskje ikke så rart at Iunker ikke finner eksplisitte dementier av dette på Språkrådets hjemmesider.

Iunker gjør et stort poeng av at han ikke kan finne fram på Språkrådets nettsider, og at han heller ikke fikk tilstrekkelig god veiledning i «hvordan normeringen av bokmål faktisk foregår», da han henvendte seg til Språkrådets sentralbord 3. mars i år. Jeg vil begynne med å anbefale Iunker å skrive inn søkeordet «normering» i søkefeltet øverst i høyre hjørne på Språkrådets nettsider. Da vil han umiddelbart bli ledet til Språkrådets gjeldende retningslinjer for normering av bokmål og nynorsk. Språkrådets normeringsfullmakter avgrenser seg til normering av enkeltord, mens alle større systemendringer blir vedtatt av Kulturdepartementet etter føringer forankret i Stortinget. Det er dette som er det demokratiske grunnlaget for normeringen.

Iunker er selvsagt også når som helst velkommen til å ta kontakt med Språkrådet på telefon eller på e-post, dersom han har spørsmål han ikke får svar på ved å oppsøke hjemmesidene våre, eller dersom det rett og slett er noe han ønsker å drøfte nærmere med oss. Språkrådet fikk i 2016 Opinion AS til å gjennomføre en befolkningsundersøkelse med hovedvekt på brukerfornøydhet med Språkrådets tjenester. Tilbakemeldingene om både kjennskap til Språkrådet og oppslutning om våre forvaltningsoppgaver var over all forventning, og vi fikk gode skussmål på både sørvis og kvalitet fra dem som hadde brukt veiledningstjenestene våre. Dersom Iunker mener han hadde en dårlig brukeropplevelse da han var i kontakt med oss, må vi bare beklage det.

Påstanden fra Iunker om at Språkrådet mangler praktisk normeringskompetanse og bare har «nordister og en og annen fra fagforeninga» til å skjøtte normeringsarbeidet vårt, er veldig vanskelig å forstå. I Språkrådets organisasjon arbeider språkvitere og samfunnsvitere med utdanning på doktor- eller mastergradsnivå. Seksjonen som arbeider med språknormering, omfatter spesialister med spisskompetanse i både språkplanlegging og praktisk normering. I Språkrådets fagråd for normering og språkobservasjon sitter eksterne fagspesialister (tre representanter for hver målform). Hvor Iunkers folk «fra fagforeninga» skulle befinne seg, er gåtefullt for oss, og vi synes det er pussig at denne typen feilaktige påstander kommer på trykk.

Det vil i denne sammenhengen føre for langt å gå inn på alle de andre dårlig belagte påstandene Iunker fremmer om dagens språksituasjon. En sluttkommentar kan få være at Iunker i beste fall framstår som naiv når han forestiller seg at alle bare kan samle seg bak hans foretrukne former, og at den offentlige diskusjonen om norsk rettskriving dermed kan avblåses.

Åse Wetås, direktør i Språkrådet