Med alvorlig forskrekkelse leser jeg i Aftenposten om Bill Gates- og Clintonfolka, Goldmansacksene, Bondevikingene og Colasjefene, her som eksempel på minst 60.000 stiftelser, kalt NGO (non-governmental organisation), som har bistand til utviklingsland på toppen av sine målsettingsdokumenter. Muligens er det blodig urettferdig å mistenke x-politikere og superrike for ikke å ha edle motiver for å hjelpe fattige, aidssyke, voldtatte, krigsrammede, barn uten skolegang og så videre og så videre til et bedre liv. Muligens er det også urettferdig å ignorere de mange tiggerhenvendelser pr. post, telefon og tv fra Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp og alskens andre hjelperorganisasjoner.