Med alvorlig forskrekkelse leser jeg i Aftenposten om Bill Gates- og Clintonfolka, Goldmansacksene, Bondevikingene og Colasjefene, her som eksempel på minst 60.000 stiftelser, kalt NGO (non-governmental organisation), som har bistand til utviklingsland på toppen av sine målsettingsdokumenter. Muligens er det blodig urettferdig å mistenke x-politikere og superrike for ikke å ha edle motiver for å hjelpe fattige, aidssyke, voldtatte, krigsrammede, barn uten skolegang og så videre og så videre til et bedre liv. Muligens er det også urettferdig å ignorere de mange tiggerhenvendelser pr. post, telefon og tv fra Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp og alskens andre hjelperorganisasjoner.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Faglig solidaritet på tvers av lønnsforskjeller og nasjonale grenser – fins den?
Gjensyn med Solidarnosc
Orientering og
Det er ingen tvil om at arbeidsinnvandringen fra fattige land i Øst-Europa har stilt arbeidslivet i Vest-Europa – også i Norge – under sterkt press. Derfor har norsk fagbevegelse all ære for at hovedbudskapet hele tida har vært: «Velkommen skal dere være – til norske lønns- og arbeidsvilkår!»