Da den britiske rapperen Wiley nylig slapp sitt ellevte album «Godfather», var det andre gang han annonserte sin avskjed med musikken parallelt med et nytt albumslipp (på nystartet, egen label, det åttende han har gitt ut album på). Det totale antallet abdikasjoner fra rollen som rapper er nok derimot oppe i det tosifrede, minimum. Antallet album lyder også respektabelt, men sier egentlig veldig lite om den reelle produktiviteten til en artist som har vært aktiv i en moderne sjanger hvor album aldri var dominerende format.