Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Høyre vil at Språkrådet ikkje lenger skal stå for normeringa av målformene. Det er lite demokratisk.

Ei privatisering av språket

KronikkMagne Aasbrenn1. februar 2017

På privatiseringsferd: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har som leiar i programkomiteen i Høgre forsvart forslaget om å ta språknormering ut av Språkrådet, skriv forfattaren. Foto: Tom Henning Bratlie

I Noreg har vi tradisjon for at språknormering er ei offentleg oppgåve. Ivar Aasens landsmål oppstod som ein motreaksjon mot at dei lærde mennene i byen skulle styre språket etter sin «dannede dagligtale». På 1900-talet var det slik at både bokmål og nynorsk blei normert under politisk styring. Frå 1951 har det organet som nå heiter Språkrådet, tatt seg av denne oppgåva. I breie kretsar utanom Riksmålsforbundet har dette vore akseptert; dei to språka er jo noko vi eig i fellesskap.

Et langt sterkere norsk forsvar kan lages selv med dagens budsjettrammer. Her er et forslag, skriver Øystein Steiro Sr.

Hvordan kan vi forsvare oss?

Med andre ordØystein Steiro sr.1. februar 2017

Tro på ungdommen: Et styrket og fleksibelt Heimevern som kan mobiliseres i hele landet, bør være hovedpilaren i et framtidig norsk forsvar, skriver forfatteren. Her fra opptak for innsatsstyrken Archery på Setesmoen i Åndalsnes. Foto: julie hjermstad, forsvaret

Den nettopp vedtatte langtidsplanen for Forsvaret representerer det siste trinnet i gjennomføringen av forsvarsreformen basert på Forsvarsstudie 2000. Reformen har medført en omfattende nedbygging og omlegging av forsvaret siden årtusenskiftet. Resultatet er blitt et forsvar hvis volum, innretning og struktur i beste fall var adekvat slik man så på verden for tjue år siden, men som er lite egnet til å dekke det forsvarsbehovet vi har i dag. Det er verken tilpasset det aktuelle sikkerhetsbildet, endringen i allianseforholdene eller småstatens ensidig defensive sikkerhetsbehov.

Trumps politikk i USA kan ha utilsiktete positive bivirkninger.

Hykleriets død

Kron og myntErik S. Reinert1. februar 2017

I fattige land har Trump ufrivillig aktualisert det såkalte Havanna-Charteret som FN vedtok i mars 1948. Charteret bygget på prinsippene fra Marshall- planen fra året før: Land som ikke var industrialisert skulle – slik alle rike land hadde gjort før dem – få lov å beskytte sin industri. Havanna-Charteret førte til en periode på rundt 30 år med økonomisk vekst som verden ikke har sett maken til hverken før eller siden.