Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Forfatterforeningen har bedt Kulturrådet om å gjeninnføre ankemuligheten for innkjøpsordningen:

Krever ny ankemulighet

BøkerAstrid Hygen Meyer14. januar 2017

Kritisk: – Å spare inn noen lusne kroner på å legge ned ankeutvalget, var ren idiotpolitikk, mener Øyvind Berg. Foto: Monica Fagereng Larsen

I 2015 ble ankenemnda til innkjøpsordningen nedlagt. Idiotpolitikk, mener poet Øyvind Berg. Nå krever forfatterne ankemuligheten tilbake.

I to saker denne uka har Klassekampen skrevet om at et knippe diktsamlinger som har fått gode anmeldelser i store, norske aviser, likevel er blitt nullet av Kulturrådets vurderingsutvalg for lyrikk. Det betyr at diktsamlingene ikke blir kjøpt inn til norske biblioteker.

Tilhørighet: Hvordan fordeles omsorg i et samfunn? Slimani går kompromissløst inn i spørsmålet.

Søte sanger

AnmeldelseSandra Lillebø14. januar 2017

Ingen enkle svar: Leïla Slimani skriver om omsorg, makt og klasse. Foto: Joel Saget, AFP/Scanpix

Leïla Slimani

Chanson douce

Roman

Gallimard 2016, 228 sider

Leïla Slimanis andre roman, «Chanson douce», er årets vinner av Goncourt-prisen i Frankrike. Direkte oversatt betyr «Chanson douce» «søt sang», og for en god del, om ikke de fleste franskspråklige lesere, vil den bringe tankene hen til Henri Salvadors vise med nesten samme navn, som oppskriftsmessig synges av skolebarn ved sommeravslutninger og som handler om morens sang for sitt barn ved sengekanten om kvelden, som gjennom hele barndommen fungerer som en effektiv beskyttelse mot alle truende farer.

Klingklang: «Satantango» gir ei svimlande oppleving av det totalitære samfunnets sataniske orden.

Evig runddans

AnmeldelseEivind Myklebust14. januar 2017

Tango: Boka til Lásló Krasznahorkai er strukturert som seks steg fram og seks steg attende. Illustrasjonsfoto: DANIEL GARCIA, AFP/NTB Scanpix

László Krasznahorkai

Satantango

Roman

Oversatt av kari Kemény

Cappelen Damm 2016, 260 sider

«Det som er bak meg, er fremdeles foran meg. Aldri fred å få». Utsegna kjem frå Futaki, haltepinken vi møter i opninga av László Krasznahorkais debutroman frå 1985. Når ein les romanen første gong, heftar ikkje naudsynleg utsegna ved lesaren. Les ein den om igjen, ser ein det profetiske i sitatet, som kjem rett før omsnuingspunktet i romanen: «Satantango» har to delar, og er strukturert som seks steg fram og seks steg attende. I tillegg bit romanen seg sjølv i halen på ein måte som eg ikkje vil frårøve lesarane å oppleve sjølve.