Jeg vet noe om å være glad i deg», sier Monika Kestel til Kjersti Gilje, i Cecilie Løveids «Sug», «din fjernhet, stivhet og vilje». Skal man fortelle om Løveids 70-tallsromaner, kan man starte her, i det intime, det som bare finnes mellom to mennesker, to personer som av en eller annen grunn har fått en plass i hverandres liv, for i alle de fire bøkene kommer vi tett på. Det handler om savn. Om lengselen etter å bli sett, men også frykten for å bli funnet. Om behovet for å bli elsket, men også forventningen om å bli forlatt. Dette sitter i kroppen som et sug i magen.