Om vi nå skal kalle debutant Ingvild Lothes diktsamling som har utkommet i høst, «Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt», for et generasjonsprosjekt – og det må man gjerne gjøre, sier hun – er det ikke godt å si om vi skal le eller gråte på vegne av millennium-generasjonen hun tilhører.