Du kan bla til neste sideBla med piltastene
  • Det er urolige tider i Europa. Tidligere politiske fellesskap har gått i oppløsning, og mange føler seg ikke representert og ivaretatt av det politiske systemet. Utryggheten som har oppstått i kjølvannet av økonomisk krise, arbeidsløshet, nyliberalisme, globalisering og EUs motstand mot nasjonalt tilpasset politikk, blir nå i Europa forsterket av islamistisk terror. I denne situasjonen er det noen som snakker om at skillet mellom høyre og venstre i politikken er et tilbakelagt kapittel. Men i en tid med sosial uro og økende klasseforskjeller er det motsatt. Aldri har behovet vært større for en sterk arbeiderbevegelse – organisasjoner og partier som taler arbeiderklassens sak og som fremmer en politikk for folk med vanlige yrker og lønninger. Partier med utspring i arbeiderbevegelsen og venstresida må gjenfinne sin historiske rolle som talerør for disse befolkningsgruppene, også i konfrontasjon med kapitalkrefter og overnasjonale konstruksjoner som svekker folkestyret. Det vi minst av alt trenger, er faneflukt fra arbeiderbevegelsen til høyreradikale partier, som alltid har hatt den politiske arbeiderbevegelsen som sin hovedfiende.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen