I 1847 viste vår store statsmann Anton Martin Schweigaard et usedvanlig klarsyn i forbindelse med det vi i dag kaller globalisering. Schweigaard mente at økonomen David Ricardos lære om ikke-intervensjon i markedene (det vil si laissez-faire) hadde antatt en så kosmopolitisk retning at den så på hele menneskeslekten som et eneste samfunn. «Den globale landsbyen» snakkes det om i dag. Schweigaard mente at en slik teori ville komme i konflikt med virkeligheten «så lenge menneskene er til».