Et bortblåst laurbærblad

• Litteraturforsker Toril Moi fikk ikke jobb i Norge på 1980-tallet • Har levd i «akademisk eksil» i 30 år

Dag Eivind Undheim Larsen (tekst) og Siv Dolmen (foto)

VENDER HJEM: – Jeg sier ikke at sexisme er den eneste grunnen til at jeg ikke fikk jobb, men det var et element, sier Toril Moi, som måtte reise utenlands for å gjøre akademisk karriere.

– Nå får jeg muligheten til å forske mer på norsk litteratur, sier Toril Moi da Klassekampen møter henne i de staselige lokalene til Nasjonalbiblioteket i Oslo.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Lukka er ein murstein

Mange bøker er for tjukke. Somme kunne vore tjukkare.

Alf Skjeseth

Høgdepunkt: Johan Harstads bok «Max, Mischa og Tetoffensiven». Foto: Siv Dolmen

Bøker er og blir den beste julegåva. I fjor fekk eg gåvekort på bok av ein granne i bransjen. For å få valuta for pengane hennar, sikra eg meg den tjukkaste romanen frå bokhausten. Boka av Johan Harstad har det påfallande namnet «Max, Mischa og Tetoffensiven», og er på veritable 1082 sider.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Teater

Friheten i isolasjonen

Danske Elisa Kragerup setter opp Boccaccios «Dekameronen» på Nationaltheatret:

Sara Hegna Hammer (tekst) og Siv Dolmen (foto)

Året er 1348. Ti mennesker har flyktet fra det pestrammede Firenze for å unnslippe svartedauden. I ti dager isolerer de seg i en herskapsvilla utenfor byen og får dagene til å gå ved å fortelle hverandre historier om grusomhet, begjær, sorg og kjærlighet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn