Løgn og populisme

FokusBjørgulv Braanen6. desember 2016

I lørdagens Aftenposten kunne vi lese opptil flere steder at kampanjen for britisk utmelding av EU var basert på løgn. Frank Rossavik skriver på side to og tre at en viktig del av Donald Trumps velgerskarer liker løgner og forakt. Denne typen velgere finnes også i horder på denne sida av Atlanterhavet, skriver Rossavik, som påstår at de utgjorde en del av flertallet som stemte for at Storbritannia skal forlate EU. Litt lenger ut i avisa sier skribenten og Oxford-professoren Timothy Garton Ash at «vi ser en populisme som baserer suksessen på løgner og å skape en falsk fortelling, slik det skjedde i forbindelse med brexit-avstemningen og valget av Donald Trump i USA». Det er liten tvil om at Donald Trump i sine taler og Twitter-meldinger ikke var så nøye med sannheten og at han videreformidlet åpenbare løgner fra amerikanske konspirasjonsmiljøer. Men når den britiske brexit-kampanjen blir slått i hartkorn med dette, er det snakk om en grov forenkling og virkelighetsmanipulasjon. I den britiske debatten falt det harde ord fra begge sider, men Leave-kampanjen var knapt noe mindre sannferdig enn pro-EU-leiren. Enkelte vil vel si at begge parter var like gode, selv om jeg personlig vil hevde at daværende finansminister og ja-mann George Osborne var den som gikk lengst da han hevdet at Storbritannia ville tape nøyaktig 355 milliarder kroner hvis britene stemte nei.

La Victoria

I dagLajla Blom6. desember 2016

Ein gong reiste eg på brigade til Cuba. På folkemunne heitte det at brigadane skar sukkerrøyr, men slik var det ikkje. Vi reinska i appelsinlundar og slemma sement på nye bustadblokker under bygging. Vi kom frå alle dei fem nordiske landa, og ein del av det eksotiske ved opphaldet var nettopp å smugobservera skilnadene og likskapen mellom nordisk ungdom. Tilhøvet til rus var ein del av dette. Grovt og unyansert kan dette seiast: danskane var fulle alt då dei kom på i København, og leiaren deira vart seks veker seinare boren om bord på flyet. Han hadde elles ein frapperande likskap med Lenin, men greidde likevel ikkje å gå. Svenskane og nordmennene var likast, kontrollerte, litt gjerrige, konfliktunnvikande, pliktoppfyllande, moderat rusa. Nordmennene litt meir anarkistiske og uregjerlege enn svenskane. Islendingane var manisk opptekne av sola og av å få Island or Nato. Merkeleg nok stod dei fram som litt sydlandske, trass i soltørsten. Finnane var stort sett like tagale som fordommane sa. Dei brukte dei to første vekene på å drikka seg til å verta snakkesalige, og når dei så hadde finske festar, dundra grunnen under føtene deira. Dei lèt etter eit inntrykk av å vera djupare og meir interessante enn oss andre velstandssurfarar.

Gjennom hele 2016 har Edvard Munch strålt i møte med andre kunstnere.

Munch + hva som helst = sant

Mímir Kristjánsson6. desember 2016

Folk som har peiling på sport, sier noen ganger at det er lett å være god så lenge motstanderen er dårlig. Det er først i et møte mellom mestere at de virkelige enerne stiger fram.