Filosof og skribent Morten Langfeldt Dahlback skriver i VG 24. november en artikkel om hvordan vi skal møte høyrepopulismen med utgangspunkt i Donald Trumps valgseier i det amerikanske presidentvalget. Han advarer mot det han karakteriserer som «en form for selvkritikk» blant journalister og kommentatorer etter valget. I stedet foreskriver han en enda klarere front mot høyrepopulismen, der liberale demokrater har en særlig plikt «til å sette ned foten for den autoritære og fremmedfiendtlige bølgen som nå skyller innover de vestlige demokratiene». Det er ingen tvil om at demokratiet må forsvares, og rasistiske politikere bekjempes. Spørsmålet er likevel hvorfor amerikanske velgere nettopp nå slutter opp om en politiker av Trumps type. Det kan jo ikke skyldes at mediene, opinionsdannerne og liberale demokrater har vært mindre fordømmende enn tidligere mot høyrepopulismen. Det er vel knapt mulig å tenke seg en mer massiv fordømmelse enn det Trump har vært utsatt for. Likevel valgte altså mange amerikanere, også arbeiderklassevelgere, å stemme på ham. Forklaringen må åpenbart ligge i samfunnsforholdene, i situasjonen folk lever i. Menneskenes grunnleggende psykologi har ikke endret seg fra New Deal-epoken på 1930-tallet, da folk sluttet opp Demokratene og progressiv politikk, til i dag, da mange i samme fortvilte situasjon stemte på Donald Trump.