Jeg har nettopp fylt 60 år og er blitt feiret ettertrykkelig, blant annet med en liten «ekstrautgave» av Klassekampen, der det vanket mye gode ord. Det er bare å bøye seg dypt og ydmykt i takknemlighet. Dette bilaget inneholdt mange fine tekster. Ett av dem var av Rune Slagstad, som skrev svært hyggelig om meg og Klassekampens utvikling de siste årene. Men i god intellektuell tradisjon vanket det også kritikk. I siste del av hans essay skriver Slagstad at jeg har en «underlig læringsresistens når det gjelder det rettsliberale og de maktfordelende ordningene i vårt system», noe han begrunner med at jeg i en artikkel har skrevet at «det bærende prinsippet i den demokratiske tradisjonen er at enhver makt som ikke er autorisert av folket, er illegitim». Slagstad mener dette er «for enkelt» og henviser til at Høyesterett i Norge har såkalt prøvingsrett, det vil si at domstolen har mulighet til å prøve om bestemmelser i lov eller forvaltningsvedtak og andre beslutninger truffet av myndighetene er i strid med Grunnloven.