Reykjavík er en oppriktig stygg by, selv om den er omgitt av majestetisk natur. De få husene i sentrum som kunne hatt et opprinnelig, historisk preg, er dekket av glorete butikkfasader. Resten likner resultatet av et tilfeldig terningkast, der firkantene kan være i betonggrått eller moderne ferdigbygg. Her, som så mange steder i klodens periferi, er det ingen idérik byplanlegger som vært i nærheten av tegnebrettet. Billigfunksjonalisme, planetens svøpe, dominerer.