For om lag halvannet år siden tømte Carl Størmer kjelleren sin for dødsboet etter sin mor og kjørte det meste av inventaret til Museet for samtidskunst i Oslo. For de fleste av oss ville kanskje en bruktbutikk eller avfallsdeponi vært en mer logisk destinasjon etter en slik opprydning, men så heter heller ikke moren vår Sidsel Paaske.