Hardkjøret mot britenes nei til EU-medlemskap fortsetter med stadig nye og mer originale begrunnelser. Anne-Cecile Robert skriver i Le Monde diplomatique at det har skjedd en vending der det ikke lenger er velgerne som velger og angir retningen, men lederne som feller dom over borgerne. De er tilbakeliggende, uinformerte og uutdannete når de ikke stemmer som de får beskjed om. «Etter brexit-avstemningen har britene blitt underlagt samme ville psykoanalyse som franskmennene opplevde (...) i 2005 etter at de stemte nei til EUs grunnlovstraktat», skriver hun og tilføyer: «Vi kan trygt hevde at denne analysen ikke ville blitt gjennomført hvis britene hadde stemt for å bli værende i EU». Det var feil folk som stemte nei og de var blitt proppet ørene fulle av løgner. Den franske filosofen Bernard-Henri Lévy har kommet fram til at folkeavstemninger ikke er demokratiske, mens flertallet i Labours gruppe i det britiske parlamentet jobber målbevisst for å underkjenne resultatet. Bak denne kampanjen skjuler det seg ikke bare klasseforakt, men også forakt for demokratiet. Det er demokratiet selv som blir utfordret når ledende EU-tilhengere har så store problemer med å akseptere et resultat de er uenig i. Robert viser til at det er to sentrale demokratiske ideer som nå blir angrepet. Den ene er prinsippet om at «folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet» (artikkel 21 i FNs menneskerettighetserklæring) og på den andre sida prinsippet om at alle skal være med å bestemme, uavhengig av sosial bakgrunn og status. Disse prinsippene som har blitt innført etter århundrer med sosiale og politiske kamper, er i dag utsatt for en massiv ideologisk motoffensiv fra EU-systemet. Europeiske politikere foretrekker ikke å la velgerne uttale seg hvis de ikke er sikre på et positivt utfall. Likevel fortsetter man i traktat etter traktat å overføre stadig mer suverenitet til Brussel.