Da bystaten Mytilene gjorde opprør mot Aten under Peloponneskrigen i 427 f.Kr., ble folkeforsamlingen i det unge demokratiet kalt sammen for å bestemme hva som skulle gjøres med den opprørske forbundsfellen. Kleon, en kjent folkeleder og dyktig retoriker, tok ordet og argumenterte for at hardt måtte settes mot hardt: Alle de mannlige mytilenerne burde henrettes og kvinnene selges som slaver. I den opphetede stemningen – atenerne var redde for at flere allierte bystater kunne komme til å gjøre opprør – overbeviste Kleon forsamlingen, og dødsdommen ble vedtatt.