Etter et år i relativ dvale kan EUs økonomiske krise være i ferd med å dundre tilbake i det internasjonale rampelyset. Og hovedrollen spilles av landet alle regner som Europas trygge og stabile leder, Tyskland.

Denne uka avslørte tyske Die Zeit at Angela Merkels regjering jobber med en redningsplan for den hardt pressede gigantbanken Deutsche Bank. Den er en av Europas viktigste banker og har forgreninger over hele kontinentet. I løpet av et år har bankens aksjeverdi falt med over 50 prosent, og nå hviskes det om at en full kollaps kan utløse en ny finanskrise.

Den italienske forfatteren og filmskaperen Thomas Fazi mener den bryggende krisa «viser at ingen av Europas grunnleggende problemer har blitt løst, men bare blitt større».

– Europas økonomi er som en komapasient som holdes kunstig i live av myndightenes pengeinjeksjoner i zombiebanker som Deutsche Bank, sier Fazi når Klassekampen møter ham i Oslo.

Lehman 2.0

Det internasjonale pengefondet (IMF) har tidligere omtalt Deutsche Bank som verdens «viktigste samlede bidragsyter til systemisk risiko». Deutsche Banks problemer ble enda større da USAs justisdepartment for noen uker siden bøtela banken med 14 milliarder dollar for dens rolle i kasinospillet som utløste finanskrisa i 2008, da den amerikanske banken Lehman Brothers kollapset.

– Kan Deutsche Bank bli en ny Lehman-Brothers?

– Ja, selvfølgelig. Deutsche Bank er kraftig eksponert mot et derivatmarked ingen har kontroll over, og ingen vet hvor stort dette er. Alt er usikkert, sier Fazi.

Fazi, som tilhører den italienske venstresida, har i en årrekke analysert den økonomiske krisa i Europa. I 2014 ga han ut boka «Kampen om Europa – hvordan elitene kapret et kontinent».

Nå jobber han med en ny bok, «Ta tilbake nasjonalstaten», der han tar et kraftig oppgjør med den europeiske venstresidas hovedstrategi for å håndtere den dramatiske situasjonen kontinentet befinner seg i.

– Jeg har mistet noen venner ved å mene dette. Men jeg opplever at det finnes en viss bevegelse i riktig retning, i alle fall i Italia.

Najonale løsninger

Fazi mener venstresida er nederlagsdømt så lenge den tviholder på ideen om at det nyliberale og elitestyrte EU-prosjektet kan demokratiseres og gjøres mer progressivt gjennom reformer innenfra.

Fazi mener venstresida har kjøpt elitenes skrøner om at globalisering, ikke minst med sin internasjonale kapitalflyt, har overlatt maktesløse nasjonalstater til markedet og store selskapers nåde.

– På den europeiske venstresida er dette nesten konsensus, som en vedtatt sannhet som ikke engang diskuteres, sier han. Dette sørger igjen for at den europeiske venstresida «kaster bort tid» på å reformere EU.

Slakte føderale drømmer

– Men historien viser oss at alle store progressive seiere er vunnet på det nasjonale nivå. Og det finnes fortsatt mulighet for regjeringer å følge nasjonale interesser om de virkelig ønsker. Det handler om politisk vilje, sier Fazi.

En slik erkjennelse er imidlertid fersk for Fazi, som kaller seg selv en «sønn av anti-globaliseringsbevegelsen fra slutten av 1990-tallet».

– I denne bevegelsen vurderte ingen i det hele tatt nasjonale kamper. Vi sa alltid «et annet Europa er mulig», «en annen verden er mulig».

– Ikke et annet Italia er mulig?

– Nettopp, det trodde ingen var mulig. Men å forandre hele Europa, eller til og med hele verden, det trodde vi på.

De siste årene, blant annet som en konsekvens av hvordan EU knuste venstreregjeringen i Hellas, har Fazi imidlertid gjennomgått det han kaller en «radikal og selvkritisk endringsprosess» som har ledet ham til et oppgjør med ved venstresida EU-tro.

– En føderalistisk strategi er ikke politisk eller økonomisk gjennomførbar, og progressiv endring innenfor EU, slik for eksempel Yanis Varoufakis (Hellas’ tidligere finansminister, red.anm.) foreslår, er helt utenkelig, sier han.

– Man trenger isteden nasjonale strategier for hva man skal gjøre om ting faller sammen. Å kaste bort så mye tid på å reformere EU, og ikke forberede seg på et scenario der euroen og EU kollapser, er bortkastet energi, sier han.

Fazi ser Europas krigshistorie som en viktig forklaring på hvorfor nasjonalstaten har et dårlig rykte.

– «Nasjonalstaten» sauses altfor for ofte sammen med «nasjonalisme», sier han.

Venstreside uten kontroll

Fazi mener brexit kan føre noe bra med seg, ettersom utmelding fra EU vil gjøre det vanskeligere for nasjonale ledere å legge skylden for landet sproblemer på Brussel.

– I det lange løp tror jeg Labour-leder Jeremy Corbyn kan ha blitt reddet av sin lunkne støtte til EU. Det gir ham kredibilitet at alle vet at han aldri har vært en EU-tilhenger.

I euroland mener Fazi venstresida bør nedprioritere kortsiktige mål om valgseiere, til fordel for en mer langsiktig strategi som tar sikte på å forberede befolkninger på «exit».

– Venstresida må takle eurospørsmålet, ellers kan det utslette det lille som er igjen av den europeiske venstresida, sier han.

– Men alle exit-strategier innebærer høye kostnader. Et parti som sier de stiller til valg på å forlate euroen, vil nesten sikkert ikke kunne vinne i noe land.

– Men overlater du ikke banen til høyrepopulister som Marine Le Pen og hennes allierte om du ikke forsøker å vinne valg?

– Dette argumentet er korttenkt. Det er ikke venstresida som former historien om dagen. Vi er svake overalt, og isteden ser man en kamp mellom de tradisjonelle nyliberale elitene og i noen tilfeller åpent fascistsiske, og ofte høyrepopulistiske bevegelser. Spørsmålet for venstresida er hvordan vi posisjonerer oss innenfor dette spillet som er utenfor vår kontroll, sier Fazi og legger til:

– Venstresida kommer ikke til å forme EUs sammenbrudd. Det kommer til å skje fra høyre eller på grunn av for eksempel en ny finanskrise, for eksempel dersom Deutsche Bank skulle eksplodere.

Av Eirik Grasaas-Stavenes (tekst) og Christopher Olssøn (foto)