Det står en ung, litt spjælete, men rak, stødig og langt fra hengslete fyr i hettegenser der oppe på scenen, som strekker seg omtrent fra der alteret tidligere sto, frem til radene med stoler der kirkebenkene en gang var, i den avvigslede Jakobskirken i Oslo. Han snakker om at dette er en veldig spesiell kveld, han insisterer på det, selv om han vet at han sier det hver eneste gang han har konsert. For han vet at mange har en respekt og kanskje også en ærefrykt for dette rommet, for rom som dette.