Slår seg saman

Arkitektfirma søkjer om å teikne regjeringskvartalet i grupper:

Runa Kvalsund

Regjeringskvartalet: Høgblokka vart totalskadd 22. juli 2011. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB Scanpix

Fristen for å søkje om å delta i plan- og designkonkurransen for nytt regjeringskvartal i Oslo gjekk ut torsdag 15. september. Arkitektkontora har ikkje søkt einskildvis, men har slått seg saman med andre og danna prosjektgrupper beståande av arkitekt, landskapsarkitekt, ingeniørar og prosjektleiar.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Kunst

Gavetørke ved museet

Jonas Brække (tekst) og Tom Henning Bratlie (foto)

GAVEJAKT: Viljen til å gi store pengegaver er mindre enn før, sier Sabrina van der Ley (til venstre) ved Nasjonalmuseet. Her med kunstner Toril Johannessen, som åpner utstilling i dag.

Uten private donasjoner ville Nasjonalgalleriet startet på bar bakke. Givergleden var størst under første verdenskrig, da norske redere tjente seg styrtrike på skipsfrakt i utlandet, og samtidig overøste galleriet med pengegaver for å bygge opp landets største kunstsamling.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Anmeldelse

Tyven, tyven

Uvurderlig: Å lese historien om ødeleggelsen av de danske gullhornene er som å lese en kriminalhistorie – som bringer fortiden tilbake til oss.

Marthe Hommerstad

Gullhornene: Replika av Frederik den syvendes tapte gullhorn. Foto: Nasjonalmuseet i København

Ulrik Langen

Tyven – Den utrolige historie om manden, der stjal guldhornene

Sakprosa

Politikens forlag 2015, 364 sider

I 1802 ble to førhistoriske gullhorn stjålet fra den danske kongens kunstkammer. Deretter ble de brukket i stykker og smeltet. Og med det hadde Danmark mistet en av sine største skatter. Gullhornene var de kosteligste gjenstandene i kongens kunstsamling i København. De var i gull og rikt dekorert med fabeldyr, mennesker og dyr. Deres bakgrunn er ukjent, men de ble funnet på Sør-Jylland med hundre års mellomrom på 16- og 1700-tallet. I løpet av 1700-tallet ble det spekulert og lansert flere teorier om de spektakulære hornene, hvem som hadde laget dem og hva de hadde blitt brukt til.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn