Opp gjennom historia har mange uroa seg for oppsmuldringa av moralen, somme tider med god grunn, andre gonger utan, ofte med ei heilt anna forståing av begrepet enn no. Då den romerske senatoren Cicero for to tusen år sidan kritiserte sedløysa i samtida med det ofte siterte «O tempora o mores», sikta han verken til alkoholmisbruk eller kjønnsleg lauslivnad, men til mangel på handlekraft hos styresmaktene: Opprøraren Catilina gjekk framleis livs levande omkring, trass i at det for lenge sidan var vedteke at han skulle avrettast.