Tankestreken er ein strek for tanken – eit teikn til lesarane om at dei kan tillata seg ein tidels sekund kvile før dei går vidare i teksten. Bindestreken er kortare på alle vis, både visuelt og som tanke-impuls.
Reglane for bruk av tankestrek og bindestrek blir ofte brotne, det dreiar seg jo berre om å tasta ein strek ... Men som mange veit, det gode språket sit i detaljane. Og detaljane er ikkje der for å plaga folk; detaljane i rettskrivinga er der for å gjera teksten velfungerande. Å blanda saman tankestreken og bindestreken har som resultat reduksjon i kvalitet.
Første punkt er det formelle – bindestreken er kort, tankestreken altså noko lengre. Andre punkt er det funksjonelle. Bindestreken skal binda saman ord; han skal brukast inne i ordet når det er fare for mislesing. Skriv ikkje breisen, viss du meiner bre-isen. Skriv ikkje sørpeis, viss du meiner sørpe-is. Skriv ikkje utøy, viss du meiner ut-øy. I det første avsnittet skreiv eg tanke-impuls. Det var fordi du ikkje skulle lura på korleis ordet skal forståast.
Ved vokalkollisjon som friidrett og dataalder det ikkje nødvendig med bindestrek. Der er det ingen fare for mistolking. Ved opphoping av like konsonantar er bindestreken valfri, du kan skriva topp-punkt eller toppunkt, buss-sjåfør eller bussjåfør. I treledda ord som skulekjøkkenkonsulent bør me bruka bindestrek for å markera at rett lesemåte er skulekjøkken-konsulent. Viss me då ikkje deler opp ordet til konsulent for skulekjøkken.
I ord av typen tur-retur-billett, gå-på-humør, vegg-til-vegg-teppe skal bindestrekar nyttast. Me skal også bruka bindestreken ved taluttrykk: 1900-talet, 50-årsjubileum. Dessutan når ei forkorting blir sett saman med eit anna ord: pc-bruken, p-pille, e-post. Endeleg er det slik at bindestrek skal brukast når me set eit allmennord saman med eit namn: Amerika-brev, Oslo-mann. Men her kan du òg sløyfa bindestreken. I så fall skal ordet skrivast med liten bokstav: amerikabrev, oslomann. Det er med andre ord valfritt i norsk å skriva Tromsø-politiet eller tromsøpolitiet.
Tankestreken har ein heilt annan bruk. Tankestreken er i hovudsak eit alternativ til komma. Det betyr, i praksis, at du kan leva eit langt og godt liv som skrivar utan nokon gong å ta i bruk tankestrek for komma. Men så trist! Sjølv har eg slik kjærleik til tankestreken (sjå første setning i denne teksten) at eg alltid bør gå gjennom teksten min etterpå – for å fjerna nokre av dei. Også tankestrekar kan nemleg bli ein uvane. Årsaka er nok at det er så freistande å gjera teksten luftig.
Vidare er det slik at tankestrek signaliserer tid og rom, anten det er klokkeslett, årstal eller avstandar: kl. 14–15, i åra 1992–1998, avstanden Steinkjer–Trondheim. Men pass på, her skal det ikkje vera mellomrom før og etter streken!
Dessverre gjer ikkje datatastaturet det alltid like lett for deg å få opp dei rette strekvariantane. Men lukke til!
Sylfest Lomheim skriv om språk i Klassekampen kvar onsdag.
«Du kan leva eit langt og godt liv utan tankestrek. Men så trist!»
Sylfest Lomheim, professor i norsk og omsetjing ved Universitetet i Agder
Tyrkia kjemper både mot Den islamske staten (IS) og kurdiske styrker samtidig i Syria. De siste dagene har det blitt meldt at Tyrkia skal ha bombet både IS-mål og den kurdiske militsen YPG, som er den væpnede fløyen av det kurdisksyriske partiet PYD.
Det er samtidig meldt at 1500 opprørssoldater tilknyttet opprørsparaplyen Den frie syriske hæren (FSA) befinner seg i Tyrkia på grensa til Syria, klare til å gå til angrep mot den IS-kontrollerte grensebyen Jarabulus.
«Renskes for IS»
Tyrkiske myndigheter har kalt målene de rammet på mandag for «IS-terrormål og PYD-posisjoner». Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavusoglu klargjorde på mandag at IS skal bli «totalt rensket bort» fra nord-Syria.
Den tyrkiske reaksjonen kommer etter at et terrorangrep i byen Gaziantep sør i Tyrkia drepte over 50 mennesker i et kurdisk bryllup. Erdogan uttalte i etterkant av angrepet at han anser Kurdistans arbeiderparti (PKK), IS og tilhengere av Fethullah Gülen, som tyrkiske myndigheter mener står bak kuppforsøket i juli, for å være terrorister på lik linje.
– Retorikken fra Ankara er at de ser på PKK og IS som sine hovedfiender – og på YPG og PKK som én og samme sak. Disse er likeverdige fiender og må kjempes med samme midler, sier forsker Joakim Parslow ved Universitetet i Oslo til Klassekampen.
YPG-militsen har vært svært toneangivende i krigen mot IS, og USA regner militsen som en av deres viktigste allierte i krigen mot IS. YPG er en viktig del av opprørsparaplyen Syriske demokratiske styrker (SDF), som drev IS ut av Manjib tidligere i august.
Tyrkia har vært hardt rammet av en rekke angrep det siste året, fra både IS og PKK. Angrep rettet mot såkalte myke mål har IS stått bak, mens PKK har rettet seg mot militæret og politiet.
Vil åpne korridor
På mandag meldte nyhetsbyrået Reuters at syriske opprørere planlegger å angripe den IS-kontrollerte grensebyen Jarabulus fra den tyrkiske siden. IS-krigere som ble drevet ut av Manjib tidligere i august, har rømt mot Jarabulus.
Både den tyrkiskstøttede opprørsgrupperingen FSA og den YPG-dominerte og USA-støttede styrken SDF ønsker å ta kontroll over Jarabulus. Flere analytikere mener Tyrkia ønsker å hindre at Jarabulus faller i kurdernes hender.
Tyrkiske myndigheter har lenge sett med bekymring på utviklingen i de selvstyrte kurdiske områdene i Syria og ønsker at FSA, som de lenge har støttet i stor grad, skal kontrollere områdene, ikke de YPG-dominerte SDF-styrkene.
Ifølge tyrkiske myndigheter er hensikten med bombeangrepene mot IS-mål rundt Jarabulus å åpne en korridor for det de kaller «moderate opprørere», som skal ta seg over den syrisktyrkiske grensa og inn til Jarabulus i løpet av de nærmeste dagene. Tyrkia har blitt anklaget for å ha en slapp definisjon av «moderat» og har blant annet kategorisert Fatah al-Sham – tidligere al-Qa’idas avdeling i Syria – som moderate.
Joakim Parslow
Reuters presenterte på mandag videobilder som viste ti tyrkiske stridsvogner ved en landsby omkring fire kilometer fra grensestasjonen inn til Jarabulus.
I helga erklærte Tyrkias statsminister Binali Yildirim at Tyrkia det neste halve året skal spille en mer aktiv rolle i den syriske borgerkrigen.
Kurderne viktigere enn IS
Sommeren 2015 gikk Tyrkia i gang med to kriger. Etter det blodige selvmordsangrepet mot kurdiske aktivister i grensebyen Suruc i juli samme år, som IS påtok seg skylda for, slang Tyrkia seg med på den USA-ledede koalisjonen mot IS. Seinere samme sommer brøt fredsforhandlingene med PKK sammen, og tyrkiske myndigheter kjørte i gang en storstilt krig mot de kurdiskdominerte områdene sør i Tyrkia.
En oversikt utarbeidet av Washington-baserte Bipartisan Policy Center (BPC) viser at Tyrkia har prioritert krigen mot kurderne i mye større grad enn krigen mot IS de siste månedene. Tallene fra BPC, som baserer seg på tall tyrkiske sikkerhetskilder har oppgitt, viser at 1172 IS-krigere har blitt drept eller arrestert fram til mai 2016, mot 7600 PKK-krigere fram til juni i år. 276 IS-krigere er arrestert, mot 1308 PKK-arrestasjoner.
– Tyrkias kamp mot PKK har dypere historiske røtter enn krigen mot IS, og mer ligger til rette for å kjempe mot PKK. Men kampen mot IS har helt klart tatt seg opp over det siste året. Det har vært langt flere anholdte og arresterte påståtte IS-medlemmer, sier Parslow ved UiO.
– Det tyrkiske sikkerhetshetsapparatet var treige med å komme i gang med kampen mot IS. Men forskjellen i arrestasjoner og angrep kan også handle om skiftende forhold på slagmarken, sier han.
«Brexit betyr Brexit», sa Storbritannias ferske statsminister Theresa May før ferien, i en klar melding om at hun respekterer flertallet i brexit-avstemningen i juni.
I dag er May tilbake på jobb etter sin tradisjonelle fotturferie i ikke-EU-landet Sveits. Øverst på dagsordenen står veien videre for Storbritannia etter at et flertall har stemt for å melde landet ut av EU.
En fersk artikkel i ukeavisa Politico Europe tegner opp ulike scenarioer for veien videre. Blant annet viser de til et gap i forventninger mellom britiske euroskeptikere som ønsker et kjapt og tøft ensidig brudd med EU, og EU-ledelsen og andre EU-statslederes synspunkter på hva som er politisk akseptabelt og legalt mulig.
Radikal løsning
De tøffeste brexit-tilhengerne i Det konservative partiet (toryene) tar til orde for at Storbritannia rett og slett bare skal informere EU om at de har forlatt unionen og ikke vil ilegge toll på EU-varer dersom ikke de andre EU-landene gjør det mot britiske varer.
De som støtter denne radikale løsningen ønsker at May ensidig skal melde Storbritannia ut av EU ved først å utløse Lisboa-traktatens artikkel 50 og så få vedtatt en lov i parlamentet som annullerer European Communities Act fra 1972, loven som meldte Storbritannia inn i EU.
I Brussel blir denne planen avvist som lovstridig, og Politico Europe skriver at en slik handlemåte kan føre til at Storbritannia havner i retten.
Avisa skriver at de fleste brexit-tilhengerne blant toryene ser den kjappe utmeldingen som et andrevalg og at også de vil foretrekke en forhandlet utmelding, men at de likevel gleder seg over signaler om at også den tøffe løsningen faktisk blir vurdert av regjeringen.
Frykter for handelen
Scenarioet med en kjapp EU-exit skremmer handelseksperter. En handelsekspert i Brussel sier til Politico at en ensidig og kjapp utmelding vil skade Storbritannias rykte internasjonalt og sette i fare også handelsavtaler med USA og Kina, som da vil se britene som lite troverdige partnere.
Den tyske EU-parlamentarikeren Bernd Lange, som leder EU-parlamentets internasjonale handelskomite, sier til avisa at en kjapp brexit rett og slett «ikke er mulig».
– Så lenge du er medlem ifølge EUs lover, så er du medlem, sa Lange.
– Jeg kan ikke tro at de faktisk vil forfølge en slik plan. De har rett og slett ikke ressurser til det nå, blant annet en åpenbar mangel på forhandlere for å få til nye handelsavtaler. Det virker ulogisk for meg at de skal storme hodeløst ut nå.
Handelseksperter trekker fram en rekke andre problemer med en kjapp brexit, herunder handelsavtaler som er inngått mellom EU og tredjeland, der britiske selskaper umiddelbart vil bli kastet ut.
EU-tjenestemenn understreker også overfor avisa at ifølge EUs lover vil Storbritannia automatisk bli ilagt samme tollsatser som andre land utenfor EU så snart de forlater fellesmarkedet, noe som blant annet vil bety tøffe handelshindre i sektorer som jordbruk og bilproduksjon.
DOWNING STREET: Theresa May forlater statsministerboligen i Downing Street. I dag er hennes første arbeidsdag etter ferien. Øverst på dagsordenen står å finne veien ut av EU for Storbritannia.BEGGE Foto: NIKLAS HALLÉN, AFP/NTB Scanpix
– Et enkelt kostnadsoverslag tilsier at Storbritannia ikke bør begi seg ut på den tøffe brexit-veien, sier Alberto Alemanno, jussprofessor i Paris, som også mener at en ensidig og kjapp brexit bryter EUs lover og vil svekke Storbritannias posisjon i forhandlinger som vil måtte finne løsninger på utallige uavklarte spørsmål, fra pensjoner til helsetjeneste.
Ikke før til neste år
Ikke bare brexit-politikere, men også EU har presset på for å få fortgang i prosessen.
På EU-hold er holdningen at forhandlinger med Storbritannia om betingelsene for utmelding først kan komme i gang når den britiske regjeringen formelt orienterer resten av EU om at landet vil melde seg ut.
Dette innebærer aktivering av den mye omtalte artikkel 50 i Lisboa-traktaten, der reglene for utmelding blir omtalt. Når dette skjer, har partene to år på seg til å bli enige.
Den britiske regjeringen har likevel gjentatte ganger sagt at deres plan fortsatt er å først begynne den formelle prosessen for å forlate EU tidlig i 2017.
Forhandlingsteam på plass
UT: Den tidligere London-ordføreren og profilert brexit-forkjemper Boris Johnson er utenriksminister i Theresa Mays regjering og vil stå sentralt i arbeidet med å ta Storbritannia ut av EU.
Euroskeptikerne hilste i sommer velkommen Theresa Mays valg av sentrale brexit-tilhengere til regjeringen. May har utnevnt den profilerte ut-forkjemperen Boris Johnson som utenriksminister, Liam Fox som handelsminister og David Davis som minister for utmelding av EU.
Ifølge Politico har May planer om å ha en hard hånd på rattet i brexit-prosessen. Johnson, Fox og Davis vil alle sitte i en spesiell Brexit-regjeringskomité, ledet av Theresa May selv. Denne komiteen skal ifølge avisa ta de endelige beslutningene rundt Storbritannias utmarsj fra EU.
EU-kommisjonen har utpekt Michel Barnier som forhandlingsleder. Franskmannen var EU-kommissær for det indre marked fra 2010 til 2014. I denne rolla var han stadig i konflikt med britene. Utnevnelsen har derfor blitt karakterisert i britisk presse som en krigserklæring og et tegn på at EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker ønsker å straffe britene.
Andre kommentatorer tar Barnier i forsvar.
– Han er et godt valg. Han er helt klart en EU-forkjemper, men han kjenner britene godt. Han liker dem faktisk også, sa Jan Techau, direktør i tankesmia Carnegie Europe tidligere i august, ifølge NTB, mens andre understreker at Barnier kan bli en hard forhandler å møte for britene.
Bratislava i september
EU-president Donald Tusk har ifølge NTB lagt en omfattende møteplan før EUs stats- og regjeringssjefer kommer sammen i Bratislava i september for å drøfte følgene av brexit. Tusk skal treffe en rekke toppledere for konsultasjoner før dette møtet, blant annet Tysklands statsminister Angela Merkel, Frankrikes president François Hollande og Storbritannias Theresa May.
Av alle EUs statssjefer er det bare Theresa May som ikke skal møte i Bratislava.
