Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Brexit

Ser etter rask vei ut av EU

Hjem fra ferie: Nå starter jobben for alvor for Storbritannias statsminister:

«Brexit betyr Brexit», sa Storbritannias ferske statsminister Theresa May før ferien, i en klar melding om at hun respekterer flertallet i brexit-avstemningen i juni.

I dag er May tilbake på jobb etter sin tradisjonelle fotturferie i ikke-EU-landet Sveits. Øverst på dagsordenen står veien videre for Storbritannia etter at et flertall har stemt for å melde landet ut av EU.

En fersk artikkel i ukeavisa Politico Europe tegner opp ulike scenarioer for veien videre. Blant annet viser de til et gap i forventninger mellom britiske euroskeptikere som ønsker et kjapt og tøft ensidig brudd med EU, og EU-ledelsen og andre EU-statslederes synspunkter på hva som er politisk akseptabelt og legalt mulig.

Radikal løsning

De tøffeste brexit-tilhengerne i Det konservative partiet (toryene) tar til orde for at Storbritannia rett og slett bare skal informere EU om at de har forlatt unionen og ikke vil ilegge toll på EU-varer dersom ikke de andre EU-landene gjør det mot britiske varer.

De som støtter denne radikale løsningen ønsker at May ensidig skal melde Storbritannia ut av EU ved først å utløse Lisboa-traktatens artikkel 50 og så få vedtatt en lov i parlamentet som annullerer European Communities Act fra 1972, loven som meldte Storbritannia inn i EU.

I Brussel blir denne planen avvist som lovstridig, og Politico Europe skriver at en slik handlemåte kan føre til at Storbritannia havner i retten.

Avisa skriver at de fleste brexit-tilhengerne blant toryene ser den kjappe utmeldingen som et andrevalg og at også de vil foretrekke en forhandlet utmelding, men at de likevel gleder seg over signaler om at også den tøffe løsningen faktisk blir vurdert av regjeringen.

Frykter for handelen

Scenarioet med en kjapp EU-exit skremmer handelseksperter. En handelsekspert i Brussel sier til Politico at en ensidig og kjapp utmelding vil skade Storbritannias rykte internasjonalt og sette i fare også handelsavtaler med USA og Kina, som da vil se britene som lite troverdige partnere.

Den tyske EU-parlamentarikeren Bernd Lange, som leder EU-parlamentets internasjonale handelskomite, sier til avisa at en kjapp brexit rett og slett «ikke er mulig».

– Så lenge du er medlem ifølge EUs lover, så er du medlem, sa Lange.

– Jeg kan ikke tro at de faktisk vil forfølge en slik plan. De har rett og slett ikke ressurser til det nå, blant annet en åpenbar mangel på forhandlere for å få til nye handelsavtaler. Det virker ulogisk for meg at de skal storme hodeløst ut nå.

Handelseksperter trekker fram en rekke andre problemer med en kjapp brexit, herunder handelsavtaler som er inngått mellom EU og tredjeland, der britiske selskaper umiddelbart vil bli kastet ut.

EU-tjenestemenn understreker også overfor avisa at ifølge EUs lover vil Storbritannia automatisk bli ilagt samme tollsatser som andre land utenfor EU så snart de forlater fellesmarkedet, noe som blant annet vil bety tøffe handelshindre i sektorer som jordbruk og bilproduksjon.

DOWNING STREET: Theresa May forlater statsministerboligen i Downing Street. I dag er hennes første arbeidsdag etter ferien. Øverst på dagsordenen står å finne veien ut av EU for Storbritannia.BEGGE Foto: NIKLAS HALLÉN, AFP/NTB Scanpix

– Et enkelt kostnadsoverslag tilsier at Storbritannia ikke bør begi seg ut på den tøffe brexit-veien, sier Alberto Alemanno, jussprofessor i Paris, som også mener at en ensidig og kjapp brexit bryter EUs lover og vil svekke Storbritannias posisjon i forhandlinger som vil måtte finne løsninger på utallige uavklarte spørsmål, fra pensjoner til helsetjeneste.

Ikke før til neste år

Ikke bare brexit-politikere, men også EU har presset på for å få fortgang i prosessen.

På EU-hold er holdningen at forhandlinger med Storbritannia om betingelsene for utmelding først kan komme i gang når den britiske regjeringen formelt orienterer resten av EU om at landet vil melde seg ut.

Dette innebærer aktivering av den mye omtalte artikkel 50 i Lisboa-traktaten, der reglene for utmelding blir omtalt. Når dette skjer, har partene to år på seg til å bli enige.

Den britiske regjeringen har likevel gjentatte ganger sagt at deres plan fortsatt er å først begynne den formelle prosessen for å forlate EU tidlig i 2017.

Forhandlingsteam på plass

UT: Den tidligere London-ordføreren og profilert brexit-forkjemper Boris Johnson er utenriksminister i Theresa Mays regjering og vil stå sentralt i arbeidet med å ta Storbritannia ut av EU.

Euroskeptikerne hilste i sommer velkommen Theresa Mays valg av sentrale brexit-tilhengere til regjeringen. May har utnevnt den profilerte ut-forkjemperen Boris Johnson som utenriksminister, Liam Fox som handelsminister og David Davis som minister for utmelding av EU.

Ifølge Politico har May planer om å ha en hard hånd på rattet i brexit-prosessen. Johnson, Fox og Davis vil alle sitte i en spesiell Brexit-regjeringskomité, ledet av Theresa May selv. Denne komiteen skal ifølge avisa ta de endelige beslutningene rundt Storbritannias utmarsj fra EU.

EU-kommisjonen har utpekt Michel Barnier som forhandlingsleder. Franskmannen var EU-kommissær for det indre marked fra 2010 til 2014. I denne rolla var han stadig i konflikt med britene. Utnevnelsen har derfor blitt karakterisert i britisk presse som en krigserklæring og et tegn på at EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker ønsker å straffe britene.

Andre kommentatorer tar Barnier i forsvar.

– Han er et godt valg. Han er helt klart en EU-forkjemper, men han kjenner britene godt. Han liker dem faktisk også, sa Jan Techau, direktør i tankesmia Carnegie Europe tidligere i august, ifølge NTB, mens andre understreker at Barnier kan bli en hard forhandler å møte for britene.

Bratislava i september

EU-president Donald Tusk har ifølge NTB lagt en omfattende møteplan før EUs stats- og regjeringssjefer kommer sammen i Bratislava i september for å drøfte følgene av brexit. Tusk skal treffe en rekke toppledere for konsultasjoner før dette møtet, blant annet Tysklands statsminister Angela Merkel, Frankrikes president François Hollande og Storbritannias Theresa May.

Av alle EUs statssjefer er det bare Theresa May som ikke skal møte i Bratislava.

Av Sissel Henriksen