Brannfolk får politijobber
Brannmannskap skal kunne stanse knivangrep med brannslanger eller slukningsapparater:
1. august i år måtte brannvesenet i Høyanger håndtere en voldelig person bevæpnet med kniv. Også tidligere har brann- og redningspersonell måttet håndtere farlige situasjoner når lokale politikontor blir lagt ned og politiet ikke når fram i tide.
I Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskaps ferske nasjonale prosedyre for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold (Plivo), som ble iverksatt 1. juni i år, slås det fast at i slike situasjoner skal leder for brann/helse vurdere om de kan gripe inn:
«For eksempel ved at innsatspersonell fra brann holder gjerningspersonen(e) i sjakk med trykksatt slange, brannslukningsapparat eller annet relevant verktøy.»
Utviklingen bekymrer brannpersonell.
– Vi har ikke trening for slikt, sier Bjørn Rønning, brannsjef i Stjørdal og leder for Norsk Brannmannsforum.
Må oftere i ilden
Brannvesenet er en kommunal oppgave og er underlagt strenge krav til innsatstider. Rønning peker på at et problem er at denne typen problemstilling ofte vil oppstå nettopp der kompetansen er svakest.
– Ofte skjer slike hendelser som dette på steder der brannvesenet er deltidsmannskap med begrenset arbeidstid. Da har de veldig begrenset øvingstid til å lære det de skal, og så skal de i tillegg ta noe av dette. Det er en del av våre folk som er bekymret for dette, sier han.
Rønning mener det trengs mer midler til opplæring for å kunne håndtere farlige situasjoner, og det må komme fra staten.
– Opplæringen må gjerne tas fra allerede trange kommunebudsjetter, men siden dette er et nasjonalt regelverk, mener jeg kostnadene må tas nasjonalt, ikke av kommunene, sier han.
Kritisk til sentralisering
– Politiet sentraliseres. Det har vært en utvikling siden år 2000. Det fører til en todeling av politiet, der folk i distriktene kan oppleve at politiet overlater oppgaver til brannvesenet fordi de ikke er i stand til å utføre dette på samme måte som tidligere. Det er svært alvorlig, sier stortingsrepresentant for Senterpartiet Marit Arnstad.
Sp har reist spørsmål til justisminister Anders Anundsen på Stortinget om problemstillingen. I Anundsens skriftlige svar peker han på at Plivo er et oppfølgingstiltak etter 22. juli-terroren. Han skriver videre at det er innført krav til responstid for livstruende hendelser.
«Disse kravene ble innfridd i 2015 på nasjonalt nivå», skriver justisministeren.
Arnstad mener responstidkravene gir et «skinn av tilstedeværelse».
– I mitt fylke er kravet at 80 prosent av befolkningen skal kunne nås innen 45 minutter. Det betyr at flere kommuner ikke kan forvente seg at politiet kommer innen 45 minutter. Det er ganske mange i Nord-Trøndelag som da ikke er omfattet av responskrav. Er samfunnets beskjed da at de bor på feil sted? spør hun.
Sp-politikeren mener sentraliseringsprosessen bør stanses og at responstidskravene bør gjennomgås.
– Problemet er at flertallet på Stortinget har gitt fra seg muligheten til å diskutere det politisk. Dette behandles i Politidirektoratet. Dermed er vi litt sjakk matt med mindre KrF eller Ap kommer på bedre tanker, sier hun.
Justisdepartementet hadde ikke anledning til å kommentere saken innen Klassekampens dødlinje i går.
Av Pål Hellesnes
Sender regningen til politiet
Etter at brannvesenet i Høyanger måtte rykke ut for å håndtere en voldsmann med kniv, har kommunen besluttet å sende regningen for hendelsen til politiet, melder NRK Sogn og Fjordane.
– Vi har et industribrannvern med folk som jobber ved metallverket. Dette var et reint politioppdrag, og her måtte de rykke ut til tross for at de ikke har kompetansen, sier rådmann Arve Varden til Klassekampen.
Pengene er ikke hovedpoenget, sier han.
– Det handler om det er riktig at kommunene skal sitte med regningen for en endring av politiorganiseringen. Når politiet er opptatt av responstid, er det innbyggertall som teller. Man kan få et bra tall, men det hjelper ikke oss i mindre kommunene. Vi blir avvikerne i statistikken.
