Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Med andre ord

Fryktens arkitektur

22. juli-terroren skulle møtast med openheit. I staden har terrorfrykta ført til skjulte avgjersler og eit militarisert byrom.

STENGSEL: Tiltak som skal hindre potensielle terroristar preger Regjeringskvartalet. Det som tidlegare var imøtekomande bygningar er no omkransa av barrierar, skriv Even Smith-Wergeland. Foto: Tom Henning Bratlie

Det fatale bombeåtaket på Regjeringskvartalet i Oslo 22. juli 2011 har hatt stor innverknad på hovudstaden, både med tanke på overordna planlegging, diskusjonar om arkitektur og fysiske endringar i byen. Utviklinga kan best karakteriserast som ei gradvis «militarisering av byrommet», for å låne eit uttrykk frå den britiske byforskaren Stephen Graham. Uttrykket siktar til den panikkarta opprustinga som har ein tendens til å oppstå i byar som prøver å kome til hektene etter terrorhandlingar. Når redsel rår, kjem det gjerne radikale forslag på bordet, som då enkelte amerikanske aviskommentatorar foreslo å innføre forbod mot skyskraparar i etterkant av 11. september 2001.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?