To grunnproblem rammer alt EU prøver å utvikle – og alt EU prøver å være. Det ene er den hemningsløse konkurransen som EU på sitt såkalte «indre marked» kaster bransjer, bedrifter, mennesker og menneskelige relasjoner ut i. Det andre er den lettvinte adgang storkonsern har til å påvirke EUs utvikling, en adgang som gir storkonsern en maktstilling som i omfang og styrke overstiger alt som fins på nasjonalstatlig nivå.
EUs overnasjonalitet er i spenningsfeltet mellom fri flyt av konkurranse og konsernmakt.