En mann har sendt meg et papirbrev: «Jeg fikk lyst til å sende deg noen ord. Jeg kjente meg igjen i mye av det du har fortalt på radio om å dra fra hjemtraktene til hovedstaden, bli mer trygg på seg selv og så komme tilbake til sitt oppvekststed. Du har sikkert grunnet mange ganger over livet og mange spørsmål som da dukker opp underveis. Jeg var i mine yngre dager politisk engasjert på venstresiden og mente så bastant og selvsikkert at det jeg forfektet og brente for, selvfølgelig var det riktige. Jeg var ateist og tok evolusjon som en selvfølge. Med tiden så jeg at dette grenset til fanatisme og naivitet og måtte innse at mennesker og politikk ikke får slutt på for eksempel urettferdighet og den lidelsen som er i denne verden. Jeg hevet blikket, for å si det slik, og ville ha svar på de store spørsmålene, som: Hvorfor er det så mye lidelser med sykdom, vold, krig og død, og vil dette fortsette? Hva skjer når vi dør? Etter å ha søkt lenge blant filosofier og religioner, så ble det faktisk Bibelen som var det stedet jeg kunne finne svarene …»