Du kan bla til neste sideBla med piltastene

De nye mesterlærerne

Det er bare positivt at den nye masterutdanningen for lærere inneholder en masteroppgave.

Kaare Skagen

En styrket lærerprofesjon: Internasjonale undersøkelser viser at lærerstudenter som får erfaring med forskning blir mer tilfredse, skriver kronikkforfatteren.Foto: Berit Roald, NTB scanpix

Sentrale skolepolitikere som Trond Giske og Tone Tellevik Dahl, skolebyråd i Oslo, advarer mot at den nye masterutdanningen for lærere skal inneholde noen «stor akademisk oppgave». I Giskes opplegg for ny lærerutdanning kommer opplæring i vitenskapelig metode og holdning i bakgrunnen. Skolenes landsforbund i LO har kalt den nye lærerutdannelsen «erkereaksjonær», og kaller masteroppgaven for «akademisk jåleri».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Kunsten omkring oss

Offentlige bygg har i mange århundrer blitt utsmykket med kunstverk og dekorasjoner. Hvordan påvirker det brukerne av byggene?

Stefka Georgieva Eriksen Stefka Georgieva Eriksen

Kirkerom: Middelalderens kirker var fylt av bilder og symboler, som kan ha inngått i herskernes politiske program. Her en dommedagsforestilling i Byneset kirke i Trondheim, en av Norges eldste steinkirker fra 1100-tallet. Foto: Byantikvaren/Trondheims byarkiv, Flickr

Mange av oss kan sikkert kjenne seg igjen i følgende situasjon: Vi er på kunstutstilling eller museum – kan hende et moderne kunstmuseum, eller kanskje et museum med historiske skatter, som religiøs kunst fra middelalderen. Vi ser undrende på utstillingen, som ikke vekker noen store emosjonelle eller intellektuelle reaksjoner i oss, og så stiller vi oss spørsmålet: Er dette kunst?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Feminist javisst

Kroppens tid

Vi eldes ikke bare av tiden, men i like stor grad av kulturen.

Wencke Mühleisen

På utstilling: Hvor synlig aldringen er i hverdagen, avhenger også av lokale forhold, skriver Wencke Mühleisen. Her en eldre dame fra Hellas. Foto: Spyros Papaspyropoulos, Flickr

Har tiden en kropp? Det er ikke godt å vite, men at kroppen har en tid, skal være sant og visst. Den fødes, blir voksen, gammel og dør. End of story. Ja, men er denne kroppens tid lik for alle, overalt og til alle tider? Dette tenkte jeg en del på under et skriveopphold i Hellas, i en liten fjordlandsby, Ankyra. Vi, en gruppe nordiske forskere, flanerte noen kvelder langs strandpromenaden og i landsbyen. En kveld vi satt sammen med noen av de lokale, stusset jeg da vi fortalte hverandre vår alder. Jeg syntes særlig kvinnene så eldre ut enn det de anga, de mente til gjengjeld at vi så yngre ut.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn