I 1998 var jeg på en kjønnskonferanse i USA. Under en paneldebatt preget av kjønnsmangfold langt ut over det vanlige, var det en person som plutselig reiste seg. Vedkommende var slank, mørkhåret, litt blek og med litt glissen skjeggvekst. Ordene falt etter et par øyeblikks taushet: Jeg er en som ikke eksisterer, jeg er ikke kvinne, ikke mann, jeg er XXY (en ikke helt uvanlig kombinasjon av kjønnskromosomer). Chris Somers, som vedkommende heter, etterlyste en kultur med en kjønnskategori der også hen kunne eksistere.