Nakent liv, Aareskjold

Eg er glad for at Espen D. Stabell (17. mars) kritiserer argumentasjonen Solveig Aareskjold (13. mars) fører mot flyktningen som har sydd att munnen i fortvilt protest: eit stumt skrik, mot fråveret av demokratiske rettar for dei tusenvis av utstøytte menneske som er pakka saman i leirar ymse stader i Europa. Då eg las Aareskjolds innlegg, leita eg mellom linjene etter teikn på at ho kanskje skøya, at ho var så berørt av denne mannens uttrykk at ho la seg på eit høgt ironisk plan, men ho gjer ikke det.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn