Donald Trumps suksess så langt i de amerikanske primærvalgene viser hvor stor mistilliten mot den politiske eliten er i store deler av det amerikanske folket. De føler at overklassen og politikerne i Washington ikke bryr seg om deres sosiale situasjon, som i mange deler av USA har blitt betydelig forverret de siste 40 årene. Victor Tan Chen skriver i The Atlantic hvordan fagforeningene tidligere bidro til en «moralsk økonomi», der lønningene ikke bare økte der folk var organisert, men også i andre bedrifter. Fagforeningene hadde en stemme langt inn i de besluttende politiske sirklene i Washington. Men dette politiske systemet brøt sammen da industriarbeidsplassene nærmest ble utradert på 1990-tallet, ikke minst som følge av frihandelsavtaler som Nafta. For 20 år siden sank andelen fagorganiserte til et nivå man ikke hadde sett siden den store depresjonen på 1920-tallet. Det ble vanskelig, nesten umulig, å fremme kollektive avtaler som kunne overbevise og presse bedriftene til å forbedre lønns- og arbeidsbetingelsene. Frihandel og fagbevegelsens svekkede forhandlingsposisjon bidro til en utvikling der lønningene ble lavere og lavere, mens de store multinasjonale konsernenes overskudd ble større og større. Alt politisk rammeverk med røtter i New Deal på 1930-tallet og etterkrigstida ble rullet tilbake av en mektig lobby.