Douglas Adams skrev at 42 var svaret på spørsmålet om livet, universet og alt mulig. Etter å ha tilbrakt 11 måneder i en tilstand av 42 år, er jeg tilbøyelig til å være enig. I hvert fall fra et musikalsk ståsted. Man er gammel nok til å ha opplevd in real time puddelrock, stonerrock, hiphop, brit-pop, trip-hop og grunge selvfølgelig. Ah, Nirvana. Og U2 før både Bono og musikken ble for jævelig.