Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Essay

Enkle sjeler

Åpent: Michel Onfray fyller teatret i Caen til randen med forelesninger om filosofi.

På gamle trakter: Michel Onfray vil ta venstresiden tilbake til røttene. Foto: Raphael Gaillarde, Getty

Før jeg setter meg på toget fra Saint-Lazare i Paris, går jeg innom en bokhandel og plukker med meg Flauberts kortroman «Un cœur simple», «En enkel sjel». Det er et enkelt og dypt pragmatisk valg: De knappe sytti sidene om tjenestejenta Félicité og hennes veg til religiøs ekstase, er perfekt for den to timer lange togturen gjennom Normandies grønne marker, til Caen. Først når jeg sitter på toget, går det også opp for meg at landskapet utenfor er det samme som det som beskrives i boka: langstrakte, tåkelagte jorder, lave gårdsbygg, små veier som bukter seg gjennom skogene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen