Alt var som det skulle denne ettermiddagen ein våt februardag i Oslo då starten på nominasjonssirkuset i USA prega nyheitsbildet også i Norge. Yngstemann på elleve var komen heim og hadde ipaden i fanget. Pappa hadde bytta ut arbeidstøyet med jeans og hettegenser med glidelås idet han kom innanfor døra. Om eit par timar skulle det serverast pasta. Viss ikkje pappa hadde hatt ein avtale med oss denne ettermiddagen, hadde kanskje far og son gått saman opp i tredje etasje og spelt ein omgang fotball eller to på playstation-boksen. Det var lite som tydde på at privatlivet til Dagbla’-redaktøren skulle vera så spektakulært, slik ein gammal kollega hadde mumla om.