Nyttårstafsinga
Vi snakkar om arabiske menns seksualitet som om den var ein gitt storleik.

Dei mennene som tafsa, klådde, og elles forgreip seg på kvinner i tyske og nordeuropeiske storbyar nyttårseftan, gjorde ikkje nokon nokon særleg teneste, kanskje bortsett frå på eitt punkt. Dei gjorde det brått og dramatisk legitimt å snakke om seksualitet som kultur igjen. Vi har hatt nokre år med eit vulgærbiologistisk interregnum der alle samfunnsfenomen og alle uttrykka for kroppslege behov, drifter og lyster, utelukkande skulle forklarast som om dei var fjernstyrte av genstoffet eller av hormonell innverknad på fosteret.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn