Du kan bla til neste sideBla med piltastene

VG skal tjene penger på å sluse sine egne lesere fra bokstoffet inn i nettbokhandelen Ebok.no:

Selger bok i anmeldelser

MedierDag Eivind Undheim Larsen16. januar 2016

Selger bøker: VG og digital redaktør Ola Stenberg skal nå tjene penger på boksalg via anmeldelsene i nettavisa. Foto: Margit Bratlie Selsjord

Nå skal anmeldelsene i VG brukes til å selge bøker. – Litteraturkritikk skal være uavhengig, protesterer anmelder og forfatter Torgrim Eggen.

Norges største mediehus, VG, går nye veier for å finansiere kulturjournalistikken.

Kjent: Røyst vil gjøre klokt i å skyte inn de våpnene venstresida allerede rår over.

Befriende kjedelig

AnmeldelseBendik Wold16. januar 2016

Ida T. Storehaug og Tiril R. Halvorsen (red.)

Røyst nr. 4, 2015

Tidsskrift

I grunnen er det ikke så rart at mange radikale mennesker kjenner en dragning mot kulturfeltet. Er man først progressiv, vil man utålmodig søke det nye: Det ligger nær sagt i personlighetstypen. Og hver bok, hver film, hvert kunstverk som presenteres for offentligheten, bærer nettopp i seg en lovnad om et nytt blikk på verden – om ikke også en overvintret mothegemonisk impuls, for å tale med Gramsci. Vi skal likevel være glad for at det fins radikalt innstilte mennesker som vier sine liv til analyse av politikk og økonomi, vel vitende om at de trolig vil måtte gjenta seg selv til det kjedsommelige, og bare sjelden, ytterst sjelden, finne holdepunkter for det revolusjonære håp som lokket dem til samfunnsvitenskapene i utgangspunktet.

Et lesende folk: Den norske folkekulturen var aldri slik vi trodde den var. Råstoffet for den norske moderniseringen var bønnebøker, skillingsviser og slapstick fra renessansen.

Bønder og bokstaver

EssayTrygve Riiser Gundersen16. januar 2016

Edle, frie, dumme: Jostein Fet har vist oss at mytene om den norske bondestanden som analfabet ikke stemmer. Foto: Ukjent. Postkort fra 1920, hesjing. Nasjonalbibiloteket

La oss begynne med å lytte til en samtale. Jeg foreslår vi prøver å være så stille som mulig underveis. Og virkelig konsentrerer oss. For dette er stemmer som ikke så ofte høres. To venner skriver til hverandre. Det er vinteren 1752, og bondesønnen Ola Olsson Nøre Bjørkedal fra Bjørkedalen nær Volda retter seg til slektningen Jon Ottarsson Flaavær, uti Herøy, lenger ut mot havet. Hva handler brevet om? Fremmedord. Eller rettere sagt: «Nogen Latinske og Franske Gloser som bruges udi Daglig Discours item Mesjiver og andre instrumenter». Hør godt etter nå. Merk dere ordene. Abrivere betyr «å gjøre kort», forklarer den 29 år gamle Ola. Abhortere «raade en fra noget». Acord er det samme som «fradrag». Tjueåringen Jon på Herøy leser så nøye han kan, smaker på bokstavene. Abcence er «fraværelse», Absolut «ganske uendelig». Og Abonhere, forklarer Ola tålmodig, det er det samme som «at tale mundtligt sammen».