Det var både barnehjem og gamlehjem i Chimoio. Barnehjemmet var et sted for barn som hadde kommet bort fra familiene sine under krigen. Sosialtjenesten prøvde å finne spor etter dem slik at de kunne forenes. Noen ble tatt imot av fosterforeldre, men ingen ville ha de funksjonshemmede. De blinde, døve, fysisk funksjonshemmede ble værende på barnehjemmet. Oppfatningen var at barna var tilbakestående. Det var mangel på alt fra opplæring til mat, klær, leker, hjelpemidler.