En mann, et fjell og Cockney Rejects
Det finnes angivelig flere forbindelser mellom joiken og punken enn at de spilles vekselvis på Tommy Olssons platespiller.

«Vi ønsker å ta pønken tilbake til arbeiderklassen, og ut fra kunstskolene.» Det var den enkle, og i etterpåklokskapens larmende stillhet, alt for effektive programforklaringen til Cockney Rejects – bandet som definerte Oi! – den fotball-entusiastiske pub brawl-forgreningen av rølpepunk som dateres 1979 heller enn 1977. Den slags punk jenter ikke kan spille, fordi jenter som oftest er for smarte.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn