Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Kunst

En mann, et fjell og Cockney Rejects

Det finnes angivelig flere forbindelser mellom joiken og punken enn at de spilles vekselvis på Tommy Olssons platespiller.

ILLUSTRASJON: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com

«Vi ønsker å ta pønken tilbake til arbeiderklassen, og ut fra kunstskolene.» Det var den enkle, og i etterpåklokskapens larmende stillhet, alt for effektive programforklaringen til Cockney Rejects – bandet som definerte Oi! – den fotball-entusiastiske pub brawl-forgreningen av rølpepunk som dateres 1979 heller enn 1977. Den slags punk jenter ikke kan spille, fordi jenter som oftest er for smarte.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen